Kooperative læringsgrupper og gruppeoppgaver

Læringssyklus

Studenter lærer bedre når de snakker, samarbeider og skriver fordi dette krever høyere-ordens tenking (Linton et al. 2014, Dolan et al. 2015) og forbedrer metakognisjon. Det å forklare noe til andre studenter krever integrasjon av ny og gammel kunnskap, noe som fører til bedre læring hos en selv (Chi et al. 1994, Coleman et al. 1997). Snakk og skriving er også måter for studentene å demonstrere sine ferdigheter på og skape artefakter som jeg kan gi feedback på. En slik læringssyklus (se figur), hvor ytelse med feedback gir grunnlag for revisjon av ytelsen, er et sentralt element i aktiv læring.

Inspirert av Paulson (Paulson 1999), har jeg implementert kooperative læringsgrupper i to av mine kurs KJE3301 Organisk kjemi 2 og KJE2003 Introduksjon til analytisk kjemi. Gruppene består av 3-4 studenter som samarbeider om bestemte oppgavesett som må diskuteres og løses sammen (Se eksempel fra KJE3301 nederst på siden). I KJE2003 er det laboratorieoppgaver som skal gjennomføres sammen (se eksempel på prosedyre med aktiverende spørsmål nederst på siden). Oppgavesettene i KJE3301 er formulert slik at det kreves diskusjon og vurdering av ulike løsninger for å komme fram til svar, som også kan være åpne («Messy problems») (Dolan et al. 2015). I tillegg til oppgavesett har det vært oppgaver som krever inngående analyse og diskusjon av kjemisk struktur og reaktivitet fra molekylmodeller som jeg har med til arbeidsøkten. Altså, gruppene får en molekylmodell utdelt som jeg har laget, og de må gjøre rede for struktur, egenskaper og reaktivitet basert på deres analyse av modellen og diskusjon i gruppa. Dette er krevende og lærerikt fordi en rekke konsepter og fakta skal bringes sammen og anvendes på nye måter for å kunne løse oppgaven på en god måte. Studentene arbeider sammen og blir automatisk ansvarlige for hverandres i tillegg til egen læring. Denne type aktiv læring fremmer tenking og økt høyere-ordens læring. Gruppearbeidet foregår både i klasserommet og utenfor (studentene samles uten underviser en gang i uken). Studentenes opplevelse av denne læringsformen ble vurdert gjennom semi-strukturerte intervjuer i løpet av kurset. Tilbakemeldingene var og er stadig positive. Studentene rapporterer at læringen i gruppediskusjonene blir mer dynamisk, man lærer for eksempel når feil oppstår (gjerne ubevisste feil som kommer til bevissthet i diskusjonene) og disse blir diskutert og gjennomarbeidet. Andre mener gruppearbeidet fremmer læring fordi man føler en større forpliktelse til å delta, og at diskusjonene i gruppa gjør tema mer interessant. Det fremkom at det var svært lærerikt når flere mulige mekanismer ble diskutert og argumentert for i gruppearbeidet. Mine observasjoner av gruppene under arbeidet bekreftet studentenes tilbakemeldinger. Det var påfallende hvordan denne arbeidsformen fremkalte tenking og deltakelse i diskusjonsfelleskapet.

KJE3301 Eksempel på gruppeoppgave som krever diskusjon

KJE2003 EXP3 Eksempel på prosedyre med aktiverende spørsmål