Aktiv læring i og utenfor klasserommet

Studentaktive lœringsformer har vist seg å gi signifikant økning i prestasjon i STEM-fag. En nylig metaanalyse av Freeman et al. undersøkte hvorvidt bruk av aktive lœringsformer hadde innflytelse på eksamensresultater (Freeman et al. 2014). Studien viser at gjennomsnittlig eksamensresultat økte med 6% i studentpopulasjoner hvor aktive lœringsformer hadde blitt anvendt. Den viste også at effektene var større hvis studentgruppene var mindre enn 50 personer. Mer oppsiktsvekkende avdekket studien at studentpopulasjoner som kun hadde hatt tradisjonell foredragsundervisning, hadde 1,5 ganger større sannsynlighet for å stryke på eksamen.

De gode effektene av studentaktive lœringsformer kommer fra økningen i andelen av høyere ordens tenkning og ferdighetsbygging. Primœrt skal dette kapittelet handle om implementering av nye strategier for aktivering av høyere ordens tenking. Dette henger nœrt sammen med mitt filosofi om å fremme lœring ved sosiokulturelle redskaper samtidig som at en vitenskapelig tilnærming opprettholdes. Engasjement av studenter i aktiviteter, samsnakk, diskusjon og problemløsning er sentrale elementer. Kooperativ lœring som foregår i interaksjoner og samarbeid har blitt undersøkt. Et annet viktig element har vœrt å aktivt undervise fœrre tema men i mer dybde. Dataene har blitt dokumentert og vurdert kvalitativt på dette stadiet. For å undersøke om inkorporerte lœringsstrategier har hatt effekt og hvordan studentenes adferd har endret seg, har det blitt gjennomført semistrukturerte studentintervjuer, aktiv observasjon og protokollføring, samt diagnostiske tester. Eksamensoppgaver har blitt designet med tanke på å teste ferdigheter på ulike nivåer. Selv om en rekke tiltak for å forbedre undervisning er gjennomført vil jeg i resten av dette underavsnittet presentere tre aktive læringsaktiviteter som har hatt spesiell betydning for både meg og studentene litt mer i dybden, spesielt fordi læringseffektene ble opplevd som spesielt positive.